Norge taper i konkurransen

Norge har de siste årene gått glipp av betydelige inntekter og muligheter innen filmproduksjon. Dette skyldes i stor grad en svak insentivordning som ikke klarer å konkurrere med ordningene i andre europeiske land som Island, Irland, Litauen, Polen og Ungarn. Mens disse landene har forstått verdien av å tiltrekke seg internasjonale filmprosjekter, har Norge holdt fast ved en lite konkurransedyktig modell. Dette har ført til at AS Norge potensielt har gått glipp av milliardinntekter og viktige arbeidsplasser.

Island, med sine dramatiske landskap, har ikke bare lokket store Hollywood-produksjoner, men også sikret seg en betydelig del av inntektene fra disse produksjonene. Fra 2010 til 2020 opplevde Island en firedobling i antall internasjonale filmproduksjoner, noe som førte til en vekst i sysselsettingen på over 200% innen film- og TV-sektoren. Dette ble muliggjort av en insentivordning som refunderer opptil 25% av produksjonskostnadene løpende gjennom året, i stedet for å være bundet til én enkelt årlig søknadsfrist som i Norge.

I Irland har filmindustrien blitt en av landets mest dynamiske sektorer, med sysselsettingen som har økt med over 30% det siste tiåret. Dette er takket være en regelstyrt refusjonsordning som har vært i stand til å tiltrekke internasjonale produksjoner i konkurranse med blant annet Storbritannia og Canada. I 2022 alene genererte den irske filmindustrien over 600 millioner euro i inntekter, og sektoren sysselsetter nå mer enn 12 000 personer.

Øst-Europa tar store steg

Litauen, Polen og Ungarn har også tatt store steg fremover. Disse landene tilbyr insentiver som kan dekke opptil 30% av produksjonskostnadene, noe som har gjort dem til attraktive alternativer for produsenter som ser etter steder med lavere kostnadsnivåer enn i Vest-Europa. Resultatet har vært en økning i både produksjonsvolum og sysselsetting. Ungarn, for eksempel, har sett en dobling i antall filmarbeidere siden 2010, med direkte økonomiske fordeler som overskredet 300 millioner euro i 2022 alene.

Norges tapte muligheter

I kontrast til dette, har Norge en langt mindre fleksibel og mindre generøs ordning. Ifølge filmkommisjonen tapte Norge i 2021 hele 1,3 milliarder kroner i potensielle inntekter, som kunne blitt realisert dersom vi hadde hatt en regelstyrt ordning. For 2022 viser tallene at det tapte potensialet ligger på 756 millioner kroner.

Global trend og økt konkurranse

Den globale trenden de siste ti årene har vært en eksplosiv vekst i etterspørselen etter innhold, drevet av strømmingstjenester som Netflix, Amazon Prime og Disney+. Disse gigantene søker kontinuerlig etter nye innspillingssteder som kan gi dem unike og visuelt slående omgivelser, samtidig som de kan dra nytte av økonomiske insentiver. Land som har forstått denne utviklingen, har rustet opp sine insentivordninger for å sikre at de tiltrekker seg disse produksjonene.

Veien videre for Norge

Norge står nå ved et veiskille. Våre naboer har investert tungt i insentivordninger som gir umiddelbare økonomiske fordeler og skaper langvarige arbeidsplasser. Hvis Norge skal konkurrere om å være vertskap for store internasjonale produksjoner, må vi raskt implementere en rettighetsbasert refusjonsordning med klare, objektive og forutsigbare kriterier. Dette vil ikke bare hindre at vi taper milliardinntekter til våre europeiske konkurrenter, men også sikre vekst og sysselsetting i norsk film- og TV-industri, som kan bli en betydelig økonomisk motor i årene fremover.