KI-revolusjonen i filmbransje: Hva blir igjen for menneskene?

Tom Hanks-filmen Here har skapt oppsikt med sin omfattende bruk av kunstig intelligens (KI) for å forynge skuespillere. Dette har også utløst debatt om hva denne teknologien betyr for filmbransjen – spesielt i Norge, der en liten bransje allerede møter store utfordringer.

I Here, regissert av Robert Zemeckis, blir Tom Hanks og Robin Wright digitalt forvandlet gjennom hele livsløpet, fra tenåringer til eldre, ved hjelp av KI. Teknologien, levert av selskapet Metaphysics, gjør det mulig å spille inn scener i sanntid med ferdige digitale effekter, noe som har fått skuespiller Lisa Kudrow til å uttrykke bekymring for fremtidens arbeidsmuligheter for ekte mennesker i bransjen.

Credits: Sony Pictures Entertainment

En forvarsel om krisen

Lisa Kudrow, kjent som Phoebe i Venner for livet, advarer mot en fremtid der skuespillere risikerer å bli erstattet av digitale kopier og KI-genererte versjoner av seg selv. I podkasten The Armchair Expert beskriver hun filmen som et "godkjentstempel for AI" og stiller spørsmålet: Hva blir igjen for menneskene? Kudrow frykter at KI ikke bare vil erstatte eksisterende skuespillere, men også begrense mulighetene for nye talenter.

– Det vil bare bli lisensiering og resirkulering, sier Kudrow og peker på en mulig fremtid der "ekte" skuespillere blir sjeldnere – eller kanskje overflødige.

Hvordan påvirker dette norsk filmbransje?

For Norge, der filmproduksjon allerede er preget av små budsjetter og sterk konkurranse, kan KI-teknologien både være en velsignelse og en trussel. På den ene siden kan KI redusere kostnader for spesialeffekter og muliggjøre nye visuelle uttrykk. På den andre siden kan det bli vanskeligere å konkurrere med internasjonale produksjoner som bruker avansert teknologi til å lage filmer med enda større stjerner – selv om disse stjernene kanskje bare er digitale kopier.

– Norske skuespillere står allerede overfor en krevende jobbmarked, og KI-teknologi kan bety færre roller og lavere investeringer i talentutvikling, sier en bransjeanalytiker.

Trussel mot kreativiteten

KI i film kan også få konsekvenser for manusforfattere, regissører og teknisk personell. Fjorårets streik blant skuespillere og manusforfattere i Hollywood, der frykten for KI var et sentralt tema, har allerede skapt diskusjon i den norske filmbransjen om hvordan rettighetene til arbeidere kan beskyttes.

– Når teknologien kan produsere "perfekte" scener på et øyeblikk, risikerer vi å miste det menneskelige elementet som gjør film ekte og gripende, sier en norsk manusforfatter som ønsker å være anonym.

Hva blir igjen for ekte mennesker?

Spørsmålet som Kudrow reiser – hva slags arbeid vil være igjen for ekte mennesker? – er relevant også i Norge. Med begrenset støtte til kultur og en allerede presset økonomi i filmbransjen, kan det bli vanskelig å opprettholde arbeidsplasser dersom produksjonsstudioer ser til KI som en kostnadseffektiv løsning.

Norske fagforeninger for skuespillere og teknisk personell har allerede begynt å forberede seg på en fremtid der KI kan spille en større rolle. Men mange frykter at kampen mot denne utviklingen blir vanskelig, spesielt uten klare lover og retningslinjer.

Veien videre

For norsk filmbransje vil utfordringen være å balansere mellom innovasjon og beskyttelse av menneskelig kreativitet. Det kan kreve at Norge går foran i å etablere etisk bruk av KI i kreative industrier, samtidig som det legges til rette for nye arbeidsmuligheter innenfor den digitale transformasjonen.

Mens teknologien utvikler seg, er det viktig å stille spørsmålet Kudrow stiller: Hva blir igjen for menneskene – og for kunsten?