Oscarbelønnet animasjon

Det er noe distinkt britisk over alt Aardman produserer av animasjon. Noe eksentrisk, humoristisk, og veldig menneskelig - selv når det handler om hunder, sauer eller kyllinger. Aardman er blant de mest fremgangsrike i bransjen, og har tatt hjem hele fire Oscarstatuetter opp igjennom årene. Figurer som Wallace & Grommit og Shaun the Sheep har fått klassikerstempler innenfor sjangeren. Studioet ligger i Bristol, og det er fullt kjør når jeg kommer på besøk. Teamet er i sluttspurten med den nye filmen, Early Man, forteller Dan Efergan, som er Creative Director i den digitale avdelingen.

– Den er satt i forhistorisk tid, i en verden med dinosaurer og mammuter. Hovedkarakterene er den modige huleboeren Dug og hans kompis, Hognob.  Sammen forener de stammen for å bekjempe den farlige fienden i bronsealderbyen, der sjefen er en snobbete guvernør ved navn Lord Booth.

Og det er så mye Dan vil fortelle om Early Man på dette tidspunktet, som kommer på kino i vår. 

Det er litt over 200 personer som jobber i studioet, alle med sin egen spesialitet. Studioet fylte 40 år i 2016, men historien begynte på midten av 60-tallet, da Peter Lord og David Sproxton traff hverandre på studiet.

– De ble godt kjent, og begynte så smått å lage eksperimentelle filmer sammen. BBC fikk se en av dem, og syntes den var så bra at den ble vist i barneprogrammet Vision On. De bestemte seg for å satse på animasjon i framtiden. I 1972 registrerte de navnet Aardman Studios, og fire år senere ble studioet her i Bristol åpnet. 

Animasjon for voksne

Den første profesjonelle produksjonen handlet om Morph; stop motion-animasjon med en leirfigur som kunne innta formene til andre vesener og objekter rundt seg. Han fikk snart selskap av sin rampete kompis, Chas.

Filmene ble en hit, og de to figurene ble vist i en rekke barneprogrammer på BBC. Dan fortsetter.

– Peter og David begynte nå også å interessere seg for å lage animasjonsfilmer for voksne. Det begynte med Animated Conversations for BBC og senere  en serie for Channel 4 som vekket mye oppmerksomhet, kalt Conversation Pieces.

Konseptet var originalt, og basert på å først spille inn hverdagslige samtaler mellom voksne, og senere bruke dem som utgangspunkt for animeringen. De spilte også inn en film ved navn Early Bird, som baserte seg på en lokal radiostasjon. Disse filmene viste hvor mye humor, følsomhet og visdom som kan komme fra vanlige mennesker.

Hentet hjem sin første Oscar

Parallellt begynte studioet å produsere reklamefilmer og musikkvideoer, blant annet videoen til Peter Gabriels Sledgehammer (1986), som idag betraktes som den beste animerte musikkvideoen noensinne. Gabriel fortalte senere i et intervju om den smertefulle innspillingen, der han måtte ligge under et glasspanel i 16 timer mens teamet utførte stop-motion-tagningene. De animerte avsnittene med to dansende kyllingene, ble utført av Nick Park, som ble ansatt året før. Og med han på laget skulle studioet komme til å erobre et internasjonalt publikum, sier Dan.

– Han hadde allerede i studietiden begynt å jobbe med A Grand Day Out, den første filmen med karakterene Wallace & Grommit. Han begynte å jobbe med en serie kalt Creature Comforts, en kortfilm der lydopptak av voksne ble brukt til animerte dyrefigurer. For denne ble studioet belønnet med sin første Oscar.

Og det ble flere Oscarstatuetter for Nick Park og Aardman, for Wallace & Gromit-filmene The Wrong Trousers (1993), A Close Shave (1995) og The Curse of The Were-Rabbit (2006).

Aardmans filosofi

Alle projekter innenfor studioets vegger må oppfylle særskilte krav, forteller Dan. Krav som bunner i Aardmans filosofi.

– Det handler om integritet, om å ikke kopiere Pixar og de andre på markedet, uten å begrense seg til det britiske. Filmene skal appellere universellt, slik at det er tilgjengelig for alle. Kan vi skape noe originalt og nyskapende som berører? Der ligger utfordringen.

– Det finnes utviklingspenger som går til ulike prosjekter, og de som virker mest lovende i første omgang blir videreutviklet.

Derfra fortsetter vi til vi har noe ferdig. I en ideell verden leter vi alltid etter en idé som strekker seg over flere plattformer. Vår oppgave er å fortsette å skape karakterer og finne på historier, men på en måte som ikke likner klassiske filmer på kinoskjermen eller tv-skjermen. Det kan begynne som en tv-film og senere utvikles til bøker og interaktive spill, og nå VR. Og til tross for at jeg og teamet mitt retter oss veldig inn mot det digitale, skjer veldig mye ved hjelp av papir og fargestifter, og ikke minst ved hjelp av min favoritt, Lego.

Mange av spillene våre bygger på ideen om at vi vil få barn ut og leke i frisk luft, og ikke stadig sitte foran en skjem.

Dan forteller at Aardman også har visse nøye, uttenkte retningslinjer.

– Vi jobber ikke med spill som baserer seg på våpen og annet vi ikke ønsker å assosieres med. Vi forsøker å alltid støtte de vi arbeider med, ikke minst de veldedighetsorganisasjonene som Wallace & Gromit's Children's Charity, som samler inn penger for å gjøre livet bedre for barn på sykehus og hospitser.

Hvordan avgjør man hvilke ideer som skal realiseres? 

– Det handler om å gjøre gode ideer om til fantastiske filmer, og det er der det harde arbeidet kommer inn i bildet. På de ulike avdelingene forsøker vi å selge ideer til hverandre spontant, men det finnes også en mer formell prosess, der et team med folk fra ulike avdelinger har ansvar for å ha overblikk, og er med og styrer, selv de som har ansvar for salg. Vi har for eksempel nylig fått inn forespørsler om programmer for barn i førskolealder. Da går vi igjennom ideene vi har liggende.

Er det enklere eller vanskeligere å komme seg opp og fram som animatør eller nytt studio idag?

- Både og, det er veldig lett å få grep om teknologi idag, som programvare, apper og mengder av kanaler, ikke minst YouTube. Det innebærer imidlertid også at det er mye vanskeligere å bli oppdaget i mengden. Det man må ha er selvtillit. De fleste animatører er ganske introverte og er fokusert på de små, fantastiske verdenene de har foran seg. Det kan være problematisk. Vi leter selv stadig etter dyktige animatører og de er faktisk ikke så mange. De som blir lagt merke til er de som går inn for å bli det, ved å gå på festivaler , prate med folk, legge ut filmer på Youtube, ta telefoner og sende ut showreels. Og de som virkelig har noe spesielt blir som regel oppdaget