Fem trender i nær fremtid

Det kan virke som om teknologien utvikler seg raskere enn vi er i stand til å observere, og det som for få år tilbake var science fiction, er i dag implementert eller på full fart inn i vår hverdag. Disse teknologiske nyvinningene bidrar til å gjøre våre liv enklere, tryggere og mer forutsigbare, men det koster oss litt også.

Lageret informasjon er overalt

Mengden data som vi skaper er enorm, og den vokser i stadig større hastighet. Vi legger igjen digitale fotspor i sosiale media, når vi bruker Netflix eller kobler til et hvilket som helst nettverk. Hvert eneste sekund klikker 900.000 mennesker på Facebook, 450.000 tvitrer, mens hele 3,5 millioner søker etter noe på Google. Hvert sekund!

Bruken av digitale ressurser vokser så raskt at mengden tilgjengelig data dobles hver andre år. Denne veksten, og de mulighetene det tilbyr kalles Big Data.

Som resultat av dette har en hel industri, i tillegg til et engasjert digitalt samfunn, samlet seg rundt big data. Noen få år tilbake krevde det store ressurser, kun tilgjengelig for store selskap, for å nyttegjøre seg av denne datamengden. Nå ser vi at flere digitale plattformer har gjort bruk data tilgjengelig for alle, uten at man behøver å gjøre store investeringer til infrastruktur. Som all verdens skybaserte tjenester.

Videre har den eksplosive økningen i mengden data lagt grunnlaget for flere andre trender innen teknologien i dag, og kompetansen i korrekt og intelligent bruka av data vil være avgjørende i fremtid.

Alt er Smart

I gamle dager, da jeg var ung, var det kun datamaskiner som kunne koble seg til internett. I det jeg rundet 20 gjaldt dette også noen telefoner. Internett var dyrt, tidkrevende og først og fremst et sted man gikk for å hente informasjons, og så gikk ut av igjen. Det kostet i tillegg telleskritt.

I dag finnes en rekke produkter som er koblet opp mot nettet, fra lyspærer, kjøleskap, biler, klokker, termostater og mange flere, og som dermed kan kalles «Smarte». Det produseres stadig flere ting som er designet for å kommunisere med andre ting, med mindre behov for menneskelig innblanding. Dette kalles «The Internet of Things», nettopp fordi internett ikke lenger bare er for datamaskiner og telefoner.

Intel anslår at innen 2020 vil 200 milliarder ting være koblet til internett. Mengden data fra disse gjenstandene kan bidra til at vi tar bedre avgjørelser i hverdagen, et eksempel er overvåkning av treningsvaner. For de som klare å utvikle tjenester og produkter knyttet til denne mengden data finnes det store muligheter, og det er kun fantasien som setter grenser.

Kunstig intelligens vil styre våre liv

Ikke som i Terminator, der vi er i krig med maskinene (ennå), men kunstig intelligens vil helt klart få mer av vår oppmerksomhet. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av programvare som gjør at maskiner skal kunne «tenke» på samme måte som mennesker tenker, og ta avgjørelser basert på dette. Særlig når det kommer til læring er dette noe programmererne er spesielt opptatt av. Datamaskiner har den fordelen at de lærer fantastisk mye raskere, og mer korrekt enn noe menneske kan. Dette vil gjøre de (maskinene) stadig mer kunnskapsrike, og bedre i stand til å koble løsninger (data) til utfordringer.

Dagens kunstige intelligens er enten spesialisert (knyttet til en oppgave) eller generell (laget for å håndtere forskjellige oppgaver. Målet er selvsagt totalt generell kunstig intelligens. Metodene som brukes er å lære datamaskiner «å se», det vil si gjenkjenne objekter, og programmere de til å reagere basert på det de ser. I tilfelle med mennesker handler det om å lære maskinene å kommunisere med oss som individer ikke som skapninger, ved å koble sammen digital språkutvikling med data.

Med tilgang på den enorme mengden data som finnes og skapes, om verden og om oss, er det i nær fremtid mulig å ha intelligente og personlig samtaler med maskiner. Og de vet mer om deg enn du kanskje vil.

Kunstig intelligens har potensiale til å gi oss «evig liv». Mange etterlatte beholder avdødes tekstmeldinger, Facebook-profiler og annen digital tilstedeværelse for å minnes. Det er ikke utenkelig at all tilgjengelig data kan brukes til å gjenskape personer som er døde. Koblet med lydopptak kan man også skape datamaskiner som gjør at vi kan snakke med de døde, og høre deres stemme. Utviklingen av roboter vil videre kunne føre til at vi får livaktige replikaer av våre kjære vi kan snakke med.

Utfordringen er selvsagt at det man gjør på nett ikke nødvendigvis samsvarer med hvordan man opptrer i det virkelige. Om det var fare for at man kunne bli gjenopplivet med input fra Facebook og annen aktivitet hadde vi kanskje tenkt oss om to ganger før vi trykket «liker». Man vil jo nødig etterlate seg en idiot i sitt sted.

Det er allerede naturlig å snakke med maskiner

Måten vi opererer maskiner har utviklet seg voldsomt, fra spaker, via knapper og berøring til dit vi er i dag der det er naturlig å snakke direkte til maskinen. Vi har ikke helt kommet dit at den digitale stemmen har samme menneskelige troverdighet som HAL 9000 i 2001: en romodyssé, men vi snakker med Siri, Alexa, Allo og andre digitale assistenter allerede. Det er ofte enklere og mer effektivt enn å skrive.

Det spås at innen 2020 vil halvparten av søk online gjøres muntlig og 30 % av disse vil gjøres på apparater som ikke har en skjerm. Blant annet kommer BMW til å levere sine biler med Alexa ferdig installert, slik Ford har gjort allerede.

I forretningslivet vil bruken av kunstig intelligens øke kraftig, og vi vil få mulighet til å gi beskjeder og få påminnelser på en måte som minner om dialog. Ser vi lenger inn i fremtiden vil vi kunne forestille oss at «dialogen» med maskinene blir stadig mer avansert, og i kombinasjon med mengden data som finnes om, vil den kanskje kunne oppleves som mer personlig. Selvbetjeningsskjermer blir stadig vanligere innen varehandel, og de fleste har allerede bestilt fastfood fra en skjerm. Om få år vil kanskje denne skjerme snakke til oss, ved å bruke våre egne navn, hentet fra bankkortet, og huske hva du bestilte sist, og hvilke preferanser du har.

Blokkjedeteknologi vil endre måten vi lagrer og får tilgang på visse typer data

Blokkjedeteknologi, distribusjonen, krypteringen og det offentlige arkivet bak Bitcoin, har et bruksområde langt utover å gjøre en del fremsynte nerder motbydelig rike. Eksperter sier dette representerer et stort sprang i informasjonslagring og sikkerhet.

Det er enkelt forklart en digital fil der bolker av informasjon er kjedet sammen og sikret ved å bruke private sikkerhetsnøkler slik at bare de med godkjent tilgang kan få innsyn i, og endre de dataene, der har rettigheter til.

Siden de digitale filene er lagret på flere maskiner, og blir synkronisert gjennom et flertallsstyre i et nettverk, at man må han godkjenning eller anerkjennelse av alle i et nettverk, er det et potensiale for innovative løsninger på problemer knyttet til sporing og registrering av digitale transaksjoner av alle typer.

Blokkjedeteknologi har potensiale til å endre fundamentet i vårt økonomiske system, selv om dette nok ligger et stykke lenger inn i fremtiden, om det noen gang skjer. Likevel vil de som evner å bruke Blokkjedeteknologi til å løse utfordringer i forretningslivet være ettertraktet fremover.

Det vil bli interessant å se hva 2018 innfrir av teknologiske fremtidsvisjoner, og hvor gode vi vil være til å implementere og utnytte de muligheten som ligger i ny teknologi. Men det er liten tvil om at en, flere eller alle elementene, som datamengde, stadig flere apparater koblet til nett, kunstig intelligens, talestyring og Blokkjedeteknologi til i større eller mindre grad påvirke vår digitale og fysiske hverdag.

Denne artikkelen er basert på Bernard Marrs artikkel i Forbes, publisert 15. januar. Med enkelt endringer og tillegg.